Fremmedgjort på hjemmekontor?

ABSTRACT

Under koronapandemien har nær halvparten av alle ansatte i Norge jobbet fra hjemmekontor. Hva skjer i en situasjon hvor mange arbeidstakere, som kanskje har lite erfaring med det å jobbe hjemmefra, sendes hjem med en datamaskin og kun ser kolleger og ledere i digitale møter? Formålet med denne artikkelen er å undersøke arbeidtakeres erfaringer med hjemmekontor, og om fremmedgjøring kan være et nyttig begrep for å forstå disse erfaringene. Vi studerer fremmedgjøring som mangel på autonomi og handlekraft, fragmentert identitet, manglende fellesskap og mening i arbeidet. Basert på 26 kvalitative intervjuer med arbeidstakere undersøker vi hvordan hjemmekontor som arbeidsorganisering former arbeidstakeres forhold til sitt arbeid, de sosiale relasjonene i arbeidet og den relasjonen de har til produktene av sitt arbeid. Vi finner at ansvaret for grensesetting og skjerming av arbeidstid og gjennomføring av oppgaver på hjemmekontoret i stor grad er individualisert. Denne individualiseringen av ansvaret kan av arbeidstaker oppleves som noe positivt i form av økt autonomi og fleksibilitet. I individualiseringen og fleksibiliteten kan det samtidig ligge en risiko for fremmedgjøring en følelse av ikke å ha tilstrekkelig handlekraft for å gjøre en god jobb, at arbeidstiden flyter inn i fritiden, familietiden eller privatlivet og motsatt, en mangel på et fellesskap med kolleger og opplevd meningsløshet i jobben. Forståelsen av disse opplevelsene som fremmedgjøring, fremfor individuelle problemer med grensesetting, viser at fremmedgjøring fremdeles kan være relevant for å forstå utfordringer i dagens arbeidsliv.AlternateDuring the corona pandemic, almost half of all employees in Norway worked from a home office. What happens in a situation where many employees, who may have little experience of working from home, are sent home with a computer and only see their colleagues and managers in digital meetings? The purpose of this article is to examine employeesʼ experiences working in a home office, and whether alienation can be a useful concept to understand these experiences. We study alienation as a lack of autonomy and agency, as fragmented identity, a lack of meaningful social relationships with colleagues and a decreased meaning of work. Through 26 qualitative interviews with employees, we study how the home office impact the work organization, employeesʼ relationship to their work, the social relations at work and the relationship they have to the products of their labor. We find that the responsibility for setting working hours and carrying out tasks in the home office is largely individualized. This individualization of responsibility can be experienced as increased autonomy and flexibility for the employee. At the same time, there may be an alienation risk feeling that one does not have sufficient agency to do a good job, that working time flows into leisure time and vice versa, the lack of a sense of community with others, and perceived meaninglessness in the job. The understanding of these experiences as alienation, rather than individual problems, shows that alienation can still be relevant for understanding challenges in todayʼs working life.