Admissions to the medical department - who admits and why. / Innleggelser i medisinsk avdeling ­ hvem legger inn og hvorfor.

BAKGRUNN: Hensikten med denne studien var å kartlegge grunnlaget for innleggelser ved en stor medisinsk avdeling i Norge. Vi har vurdert mulige alternativer til innleggelse og hvorvidt triagering kan bidra til å identifisere aktuelle pasienter. MATERIALE OG METODE: Alle innleggelser ved Medisinsk avdeling ved Drammen sykehus i en full uke høsten 2014 ble registrert med pasientens alder, kjønn, liggetid, innleggende lege/instans, hvor vedkommende ble innlagt fra og diagnose ved innleggelse og utskrivning. Alternativer til innleggelse vurdert ut fra tilstanden ved avreise fra primærhelsetjenesten ble systematisk evaluert av to fastleger og en erfaren lege ved medisinsk avdeling ved gjennomgang av innleggelsesskrivene. Pasientene ble triagert i akuttmottaket umiddelbart etter ankomst, og tilstandens alvorlighetsgrad ble sammenholdt med mulige alternativer til innleggelse. RESULTATER: Studien omfattet 255 innleggelser (52 % kvinner, gjennomsnittsalder 62 år). Innleggende lege var i 57 % av tilfellene fra primærhelsetjenesten (fastlege 26 %, legevakt 31 %) og i 24 %fra spesialisthelsetjenesten. Innleggelsen var uten direkte legehenvisning i 18 % av tilfellene. De hyppigste innleggelsesdiagnosene var hjertesykdommer (38 %), lungesykdommer (11 %) og infeksjoner (9 %). Hos 7 % av de pasientene som var innlagt av primærlege (fastlege/legevaktlege), fant vi mulige alternativer til innleggelse, oftest innleggelse i kommunal akutt døgnplass (KAD). Det var ingen sammenheng mellom triagering og alternativ til innleggelse. FORTOLKNING: Andelen innleggelser fra fastlege var høyere enn i tilsvarende studier. Én av 15 innleggelser (7 %) ble vurdert som aktuell for alternativ. Triagering skiller ikke ut pasientforløp som er egnet for alternativ til innleggelse.

Paperless migrants and Norwegian general practitioners. / Papirløse migranter og norske allmennleger.

BACKGROUND: In Norway, the rights of paperless migrants are restricted. We wished to investigate the extent to which Norwegian general practitioners give treatment to this group and their grounds for doing so, as well as to identify the health problems that were presented. MATERIAL AND METHOD: In 2010, an online questionnaire was distributed to 3 994 general practitioners who were members of the Norwegian Medical Association. RESULTS: Altogether 1 027 GPs responded. Of these, 237 (23 %) reported to have treated paperless migrants. Mental problems, pregnancy-related issues and respiratory ailments were the most frequently reported reasons for contact. Of the 237 GPs who reported to have treated paperless migrants, altogether 166 (70 %) stated that they would continue to receive these patients. INTERPRETATION: The fact that most of the GPs who had treated paperless migrants would continue to receive this patient group and thus provide health services beyond this group's entitlements, we regard as a wish to comply with the Code of Ethics for Norwegian doctors.